Posten moderne presenterer...
Foto: Emilie Wulff Skårild
Posten Moderne har i år gått sammen med Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival for å lage et spesialkuratert filmprogram. Med inspirasjon fra festivalens programserie New Directors viser Posten Moderne presenterer ... et utvalg debut spillefilmer laget av internasjonalt anerkjente billedkunstnere.
De utvalgte kunstnerne representerer ulike generasjoner og viser hver for seg hvordan det billedkunstneriske øyet kan være med på å skyve grensene for spillefilm-mediet. Opplev mesterlige og særegne filmopplevelser som aldri før har vært vist på det store lerretet i Midt-Norge!
Posten Moderne er Trondheims nye museum for moderne kunst og samtidskunst. Museet blir etablert i byens tidligere hovedpostkontor i Dronningens gate 10, et ikonisk jugendbygg fra 1911 av den lokale arkitekten Karl Norum. Museet planlegger åpning i første kvartal 2025 og vil presentere et skiftende utstillingsprogram av både anerkjente historiske kunstnere og samtidskunstnere, i tillegg til museets faste samling. Inntil museumsbygget står ferdig, presenterer Posten Moderne ulike kunstneriske prosjekter på offentlige arenaer i Trondheim.
Her kan du lese mer filmene som er satt opp i samarbeid med Posten Moderne på årets program!
The African Desperate
© Martine Syms. Courtesy the Artist; Sadie Coles HQ, London; and Bridget Donahue, New York
The African Desperate følger Palace Bryant gjennom en lang dag i 2017 som starter med hennes fullførte utdanning i Master of Fine Arts i upstate New York og ender på en undergrunnsstasjon i Chicago.
Palace har ingen planer om å være med på skolens avslutningsfest! Hun hater skogen. Hvis dette var et realityprogram, ville hun ha vært den personen som ikke var der for å få venner. Palace må komme seg hjem, ingen steder er som hjemme.
Med et frodig bakteppe av sensommer, navigerer Palace gjennom fallgruvene ved selvrealisering og kunstverdenens absurditeter. Den amerikanske kunstneren Martine Syms' berømte konseptuelle modighet, humor, samfunnskritiske røst og levende visuelle språk, tar oss med på en intim, opprørsk og morsom reise gjennom pittoreske landskap og kunstnerstudioer, fra akademiske kritikere til bakseteklining, og fra en natt med en vill avslutningsfest til en ensom tur hjem morgenen etter.
Women Without Men
© Shirin Neshat. Courtesy the Artist; Goodman Gallery; and Gladstone Gallery
Under det britisk-amerikanske kuppet i sommeren 1953 for å styrte Irans første demokratisk valgte regjering, flettes livene til fire iranske kvinner sammen. På flukt til en bortgjemt frukthage danner kvinnene et lite fellesskap av omsorg og trøst. Men det uforstyrrede livet varer ikke, og kvinnene blir snart igjen konfrontert med de politiske urolighetene i landet sitt.
Med filmatiseringen av Shahrnush Parsipurs magiske realistiske roman, skapte den anerkjente iranske kunstneren Shirin Neshat sin sterke regidebut. Women Without Men fanger det kritiske øyeblikket da håpet til en nasjon ble knust av fremmede makter. Et historisk vendepunkt som direkte førte til den islamske revolusjonen i 1979 og det Iran vi kjenner i dag.
Filmen viser Neshats poetiske og sterke politiske bilder på en mesterlig måte og ga henne velfortjent Sølvløven for beste regi på filmfestivalen i Venezia i 2009.
Office Killer
© Cindy Sherman. Courtesy the Artist and Hauser & Wirth
En varslet nedbemanning forstyrrer freden på det ensformige kontoret til kulturmagasinet Constant Consumer Magazine. Konsekvensene viser seg å være større enn bare permitteringer, da en plutselig hendelse på kontoret fremprovoserer morderiske tendenser hos en av de ansatte. Dette ender i en grusom hevn over manglende anerkjennelse og kollegaenes usømmelige oppførsel.
Office Killer er debuten og den eneste spillefilmen av den fremtredende amerikanske kunstneren Cindy Sherman. En ekte skjult perle fra 1990-tallet. Til tross for at filmen kunne skilte med en sterk rollebesetning av kjente Hollywood-navn som Carol Kane, Molly Ringwald og Michael Imperioli, fikk filmen overraskende veldig liten oppmerksomhet i sin tid.
I dag verdsettes filmen for sine skarpe utforskninger av 90-tallets Hollywood-filmklisjeer, samtidig som den er en sterk refleksjon av Shermans kunstneriske arbeid med fotografisk iscenesettelse og tematikk rundt identitet og falskhet i vestlig forbrukerkultur.
