Mektoub, My Love

Abdellatif Kechiche er en særegen filmskaper, mest kjent for Blue Is the Warmest Colour (2013), som vant Gullpalmen i Cannes. Han har splittet publikum med sitt ekstraordinære og kontroversielle Mektoub-prosjekt. Den første delen, Canto Uno (2017), åpnet i Venezia og ble en stor snakkis blant kritikere og cinefile. Mellomfilmen Intermezzo (2019) var både en sensasjon og en skandale ved premieren i Cannes. Regissørens framstilling av sex generelt og en scene med usimulert sex spesielt, har skapt debatt – og manglende finansiering gjorde at filmen aldri fikk internasjonal distribusjon. Nå er Canto Due her, som etter premieren i Locarno har høstet mange lovord.

Kosmorama viser Canto Uno og Canto Due, som står seg godt uten mellomfilmen. Etter visningen av Canto Due blir det en samtale i salen med filmklipper og redaktør i Montages, Karsten Meinich, og filmansvarlig i Kosmorama, Mads Outzen.

Året er 1994, og den unge aspirerende manusforfatteren Amin er tilbake i hjembyen Sète i Sør-Frankrike på sommerferie for å henge med familie og venner. Han treffer både gamle og nye kjente, blant annet bestevenninna Ophélie som han har skjulte følelser for, men som allerede er forlovet og attpåtil har et forhold til søskenbarnet hans. Hva har skjebnen i vente? Abdellatif Kechiche setter menneskemøter i sentrum og fanger dem med et usedvanlig sanselig, dvelende og levende filmspråk.

I løpet av sommerferien i Sète møter Amin ved en tilfeldighet en amerikansk filmprodusent som blir fascinert av manuset hans. Produsenten vil gjøre det til en spillefilm – med kona si i hovedrollen. Men skjebnen har andre planer… I Canto Due fortsetter Abdellatif Kechiche fortellingen han startet på i Canto Uno. Filmen utforsker mellommenneskelige relasjoner, med samme slående, omstendelige og oppslukende formspråk som i førstefilmen. Materialet ble spilt inn for snart ti år siden, og nå er den ferdige filmen klar for det store lerretet.