MEMORY

I filmen kombinerer Vladlena Sandu flere uttrykk for å nærme seg barndommen sin. Blant annet gjenskaper hun minnene sine gjennom et fantasifullt leketøyteater. Hun iscenesetter krigens grusomheter med plastdukker, ledsaget av hennes nøkterne og nesten kjølige fortellerstemme. De poetiske bildene er fulle av sterke farger og surrealistiske tablåer, som kan minne om filmskapere som Andrej Tarkovskij og Sergej Paradsjanov, avbrutt av overraskende innslag av europop og popkulturelle referanser.

Memory er ingen lett film, der den viser krigens konsekvenser sett fra barnets perspektiv, i tillegg til at den benytter historiske referanser og kunstneriske allusjoner. Til gjengjeld er den et sjeldent ærlig blikk på krig slik den oppleves innenfra.