Sju gode julefilmtips

Vi har valgt å tolke julefilm-begrepet ganske bredt. Noen av filmene utspiller seg i jula, mens andre kan på en eller annen måte assosieres med høytiden.

Hovedsaken er at dette er gode filmer som helt sikkert vil falle i smak hos mange.

Emil anbefaler:
Die Hard (1988)
Regi: John McTiernan
For noen ringes julen inn med Sølvguttene, for andre når hovmesteren tar sin 11. drink med Miss Sophie. For undertegnede ringes julen inn når liket til en av de tyske gisseltakerne faller nedover Nakatomi Plaza med John McClane som ønsker «Welcome to the party, pal!» til oss og politibetjent Powell. Selv om filmen er satt i sommerlige L.A., er de essensielle juleingrediensene til stede; familie, venner, humor og skurker som sprer julestemning. En action-film som passer til alle årstider, men spesielt godt til julehøytiden.

Silje anbefaler:
Flåklypa Grand Prix (1975)
Regi: Ivo Caprino
Flåklypa Grand Prix er min ultimate julefilmklassiker. Filmen er av samme årgang som meg, så broren min og jeg er flasket opp med Ivo Caprinos fantastiske dukkefilmunivers. Billøpet med Il Tempo Gigante er høydepunktet og tre generasjoner sitter nå og heier underveis. Kanskje var det med denne filmen min guilty pleasure, sansen for bilfilmer, ble vekket? Flåklypa Grand Prix er den mest sette norske filmen gjennom tidene. Det er nok kombinasjonen av et fantastisk univers, sprø oppfinnelser, et rått bilkappløp og den morsomme dialogen som fortsatt fenger.

Svein anbefaler:
Fanny og Alexander (1982)
Regi: Ingmar Bergman
Hva er vel mer magisk enn å feire jul sammen med familien Ekdahl? Nå kan det diskuteres hvorvidt Fanny og Alexander egentlig er en julefilm. Det er strengt tatt bare den første delen som handler om jul, men siden "julete" tematikk som familieverdier og familiegjenforening står sentralt i hele filmen, lar vi det gå. Ingmar Bergmans bunnsolide regi, Sven Nykvists utsøkte foto, Anna Asps vidunderlige scenografi og et imponerende skuespillerensemble gjør dette til en av tidenes beste filmer overhode – julefilm eller ei.

Catherine anbefaler:
Et amerikansk eventyr (An American Tail, 1986)
Regi: Don Bluth
Dette er en historie om jødisk-russiske mus som blir tvunget til å unnslippe forfølgelse etter at landsbyen deres blir ødelagt i en pogrom av kosakk-katter. Filmen starter med at lille Fievel feirer hanukka sammen med sin tallrike musefamilie i en liten by i Russland i 1880-årene. Skumle katter lurer bak hver en busk, og familien blir fortalt at det ikke finnes katter i Amerika. Fylt med drømmer om en bedre framtid entrer familien Mousekewitz båten som går mot Ellis Island og den høytravende Frihetsgudinnen i munningen av Hudson-elva i New Yorks havn.

Filmen er etter hvert blitt en chrismukka-tradisjon i familien vår ("chrismukka" er en blanding av jul og hanukka). Vi benker oss ned med pepperkaker, julegodt og en og annen matzo-bolle, og sammen med Fievel opplever vi hans spennende jakt etter å finne igjen sin familie i millionbyen.

Melissa anbefaler:
Waiting to Exhale (1995)
Regi: Forest Whitaker
Enten du sitter alene med kjærlighetssorg, eller ønsker en god latter med vennegjengen, så er denne filmen en glimrende oppvarming til nyttår. Waiting to Exhale (1995) følger fire veninner (Whitney Houston, Angela Bassett, Lela Rochon og Loretta Devine) i deres søken på anstendige kjærlighetspartnere - noe det er lite av i deres liv. Det er intriger og affærer, og en utrolig kul Angela Basset som setter fyr på litt av hvert. Filmen er tilgjengelig på Disney+.

Oda anbefaler:
It’s a Wonderful Life (1946)
Regi: Frank Capra
En virkelig klassiker som jeg må se hver desember for at julestemninga skal falle skikkelig på plass. James Stewart gjør en av sine alle beste roller som den idealistiske familiefaren som alltid har ofret sin egne drømmer for å hjelpe andre. Når det butter som verst på selveste julaften blir han tilsendt den herligste engelen i filmhistorien som sin redning.

Frank Capra sa ved flere anledninger at dette var hans favoritt av alle filmene han har laget, noe det er vanskelig å være uenig i. It’s a Wonderful Life er en nydelig fortelling om at livet kan være ganske herlig, tross alt.

Agnes anbefaler:
101 dalmatinere (1961)
Regi: Wolfgang Rietherman, Clyde Geronomi og Hamilton Luske
Dette er strengt tatt ikke en julefilm, men den foregår på vinteren, og er så stemningsfull at den er noe jeg vil anbefale alle å sette på en eller annen gang på vinteren. Jeg forbinder den mest med å sette VHSen på etter julemiddag og gaveåpning hos mine besteforeldre som barn.

Dalmatiner-hundene Pongo og Perdita har endelig funnet sammen og lever et harmonisk familieliv i et flott townhouse i London, sammen med eierne sine Roger og Anita. Sammen får de en horv med valper, hele 15 stykker. Men en dag får den eksentriske og pelsglade familievennen Cruella de Vil valpene kidnappet av de to klassiske Disney-skurkene Horace and Jasper. Hun har en ond plan om å lage drømmepelskåpen av den myke sortprikkete valpepelsen deres. Valpene holdes fanget sammen med en hel flokk med andre valper - totalt 99 dalmatinere. Vi følger foreldrene Pongo og Perdita i deres dramatiske og heroiske søken etter valpene sine gjennom vinterstorm i ytre Londons landsbygd. De får mobilisert et stort fellesskap av hunder og gårdsdyr på tvers av byen gjennom deres sympatiske nettverk av bjeffing og uling.

Dette er en herlig Disney-klassiker med karakteriske 60-talls tegnefilmstreker av London. I tillegg preges den av stilig jazzmusikk av den kjente filmkomponisten George Bruns, som har stått for mesteparten av den største Disney-musikken fra 50- til 70-tallet.