Norge vårt Norge i toner og billeder
- Olavshallen
- 25. april 19:30 — 21:30
Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO) gjentar suksessen og viser Lyder Selvigs ikoniske norgesfilm til nyskrevet musikk av Trygve Brøske. Storsuksessen og stumfilmen Norge vårt Norge i toner og billeder fra 1929 er et nasjonalt klenodium, som nå får følge av musikk skrevet nesten hundre år senere. Festforestillingen var i 2022 en del av Kosmoramas festivalprogram.
Filmen er en odyssé gjennom Norge fra sør til nord. Den er også en nydelig filmet kavalkade over virksomhetene nasjonen lever av, som jordbruk, skogbruk, fiske, hvalfangst og industri. Vi er også med på hopprenn i Holmenkollen, og vi får situasjoner med Knut Hamsun og Sonja Henie – scener som har vært ukjente for norsk offentlighet i 90 år.
Norge vårt Norge spilte høsten 1929 tre forestillinger hver dag i fem uker, ledsaget av orkester forsterket med operasanger. Senere hadde filmen suksess i Sverige og USA. Den spesialskrevne musikken av Trygve Brøske består av «gammel» musikk, musikk fra filmens samtid, komplementert med Brøskes egen nyskrevet musikk.
Filmen er delt i to akter på 56 og 45 minutter, med pause mellom aktene.
Til nypremieren i 2022 restaurerte og digitaliserte Nasjonalbiblioteket filmen, og sporet sågar opp glemte scener. Restaureringsarbeidet og nypremieren på Norge vårt Norge i 2022 var et tverrfaglig samarbeide mellom Nasjonalbiblioteket, Kosmorama, Trondheim Symfoniorkester & Opera, Olavshallen, komponist Trygve Brøske og produsent Dag Hoel.
Om musikken
Kanskje det mest givande med prosessen med å lage musikk til Norge vårt Norge i toner og billeder har vore kuratorfunksjonen - å få lov til å plukke «gammelmusikk» til å komplementere min eigen musikk. Eg bestemte meg tidleg for å i stor grad bruke musikk frå samme tida som filmen vart laga, samt musikk frå perioden omtrent ein generasjon i forkant (slutten av 1800-talet). Dei fleste norske komponistar på 1920-talet var påverka av den nasjonalromantiske sjangeren, - arven etter Grieg. Og det er sannsynleg at musikken til Grieg i stor grad vart bruka da filmen vart vist rundt 1930. Vi lar han sleppe til denne gongen også - både i orginalform og litt meir fordekt. Elles nokre av hans arvtagarar, - i stor grad Johan Halvorsen, litt Christian Sinding, -etter kvart også David Monrad Johansen og Geirr Tveitt.
Men vi kan ikkje berre dvele med det nasjonalromantiske. Vår einaste modernist frå denne tida, Fartein Valen, skreiv Pastorale samtidig som filmen vart laga, impresjonisten Alf Hurum avslutta si komponistgjerning, Signe Lund hadde enno ikkje komponert Føreren kaller, revyvisa ABC-visen hadde premiere i København og Kristian Hauger fekk pris for sin jazzslager Charleston i Grukkedalen. Det var ei brytningstid der gamle sjangrar blanda seg med nye idear, og trasige økonomiske kår var blanda med optimisme og nasjonsbygging. Det å ha vore i ei komponistboble eit års tid prega av nettopp optimisme og nasjonsbygging, kjennest rart no når det smell som fy i Ukraina. Men det er vel ikkje så dumt å dvele ved optimismen uansett?
-Trygve Brøske