I regissør Dani Rosenbergs debut glitrer samarbeidet med fjorårets Berlinale-vinner Nadav Lapid (sett på Kosmorama 2020 med Synonyms), som her bidrar i manusarbeidet.
Her får vi holde tunga rett i munnen: Dette er en hybrid som veksler mellom fiksjon, dokumentar og hjemmevideo. I filmens univers møter vi Assaf, en regissør som er fullstendig oppslukt i å fange sin døende far på film ved å tvinge familien til å spille roller i en fiksjonsfilm om et mulig angrep fra Iran. Virkelighetens regissør Dani Rosenberg baserer dette på opplevelser med sin egen far.
Dette prosjektet går på bekostning av mye annet, og Assaf klarer ikke å være tilstrekkelig til stede for sin gravide kjæreste. Virkelighetens regissør Dani Rosenberg baserer dette på opplevelser med sin egen far. Med håndholdt kamera prøver filmens Assaf og Rosenberg selv å fryse tid og sted slik at sorgen skal bli enklere å bære. Slik Rosenberg opprinnelig planla å gjøre med sin egen far, spiller Assafs døende far hovedrollen i dramaet om et mulig angrep fra Iran. Klarer han å samle familiemedlemmene til flukten fra Tel Aviv til Jerusalem når bestemor må lage mat til reisen, ekskona lager trøbbel, katten blir borte og hovedpersonen selv, regissørens far, tar det hele med knusende ro? Faren skal dø av kreft eller et angrep fra Iran - samma det. Er dette nattens uro eller bare paranoia? Eller er det faktisk filmens historie? Her trer komediens kraft inn og viser hvor absurd en hverdag i Israel kan være samtidig som vi møter dramaet om å ta farvel og frykten for å miste nåtiden mens den glir gjennom fingrene på oss.
Filmen er tilgjengelig på Kosmorama Digital 8. – 14. mars.
Informasjon
Originaltittel | The Death of Cinema and My Father Too | |
---|---|---|
Regissør | Dani Rosenberg | |
År | 2020 | |
Lengde | 100 min | |
Land | Israel | |
Språk | Hebraisk | |
Tekst | Engelsk | |
Skuespillere | Marek Rozenbaum, Roni Kuban, Noa Koler |