Programserie: Fransk film

Vi har gleden av å avsløre den første programserien for Kosmorama 2020: Fransk film! Dette er et retrospekt som viser arbeidet til noen av de mest toneangivende  filmregissørene fra Frankrike i nyere tid.

De tre regissørene vi nå vil vise frem arbeidet til, er alle kvinnelige. Å sette fokus på kvinnelige filmskapere er viktig, ikke minst ettersom Kosmorama finner sted i samme uke som den internasjonale kvinnedagen. Det er veldig lett å trekke frem kvinners bidrag innenfor fransk film. Fra Agnes Varda til Claire Denis, fra Coline Serreau til Agnes Jaoui. Det er ikke manko på viktige og vellykkede kvinnelige filmskapere. For ikke å snakke om verdens første kvinnelige filmregissør og produsent, Alice Guy. I 1896 regisserte hun sin første film, kun 23 år gammel.

Denne programserien presenteres i samarbeid med Cinemateket Trondheim, og filmene vil under festivalen bli vist i deres lokaler og på kinosenteret. Billetter til visningene vil slippes sammen med det fullstendige programmet for Kosmorama 2020.

Beau Travail (1999)

Beau Travail åpner med skyggene av en tropp franske soldater under stekende sol i Djibouti øst i Afrika. De står urørlige for å lære seg å holde ut i varmen. Scenen er et av minnene til sersjant Galoup, som skriver sine memoarer fra tiden i den franske fremmedlegionen. Vi ser også andre militære øvelser utspille seg, kamptrening der soldatenes kropper beveger seg nærmest som i en ballett.

Galoup er en respektert offiser, men han misunner nærheten hans øverstkommanderende har til mannskapet. Enda verre blir det når soldaten Sentain slutter seg til, med en fysisk skjønnhet og sosiale egenskaper som både tiltrekker og provoserer Galoup. Tilværelsen begynner å rakne for sersjanten, jo mer konflikten tilspisser seg.

Beau Travail var Claire Denis’ femte spillefilm, og den ble hennes definitive gjennombrudd. Den ble hyllet av datidens kritikere som et forbløffende originalt, poetisk og utfordrende stykke filmkunst, og den har i ettertid opparbeidet en posisjon som en av de siste to tiårenes aller beste europeiske filmer.

Claire Denis har vært en ledestjerne for nye generasjoner franske filmskapere, mannlige så vel som kvinnelige, og som utgangspunkt for et fokus på kvinnelige franske regissører er Beau Travail et naturlig valg. Det er her Denis til fulle lar det rytmiske og poetiske styre filmen, mer enn ‘plot’ og en lineær handling. Hva som egentlig skjer utover i filmen blir mer antydet enn forklart, men man rives med, noe som ikke minst skyldes bruken av Benjamin Brittens musikk. Her brukes deler av Brittens opera Billy Budd, basert på Herman Melvilles novelle, en historie som Beau Travail i seg selv er løst basert på. 

Omtale: Cinemateket Trondheim

Tomboy (2011)

Ti år gamle Laure flytter til et nytt sted og møter nabojenta Lisa, som tror Laure er en gutt. Hun presenterer seg intuitivt som Mickaël, og dermed begynner hun å leve et dobbeltliv, som Laure hjemme hos foreldre og lillesøster, som Mickaël ute blant vennene. Med kreative midler skjuler hun sin lille hemmelighet og bygger sin nye identitet, men til slutt må sannheten frem i lyset og Laure må ta konsekvensene av det som begynte som en uskyldig lek. 

Celine Sciamma kom susende med Vannliljer i 2007, en for­friskende og troverdig film om den tidvis smerte­fulle overgangen fra barn til ung kvinne. Den franske regissøren er en mester i å skildre barn, ungdom og kvinner som forsøker å bryte seg løs fra stengslene de har rundt seg, og oppfølgeren Tomboy var en ekstremt imponerende andrefilm fra det unge talentet (Sciamma var 33 år gammel da Tomboy kom i 2011).

Som prosjekt ble Tomboy ble innspilt utrolig raskt og med enkle midler: Manus ble skrevet på tre uker, innspillingen gikk i gang knappe to måneder senere. Sciammas team talte ikke flere enn 14 personer, og budsjettet var på snaue fire millioner kroner. Tempoet og den økonomiske nøkternheten til tross, Tomboy er en utrolig vellaget film (Montages beskrev den helt enkelt som «perfekt»). Barneskuespillerne er fantastiske, ikke minst Zoé Héran i rollen som Laure, og vitner om hvilken fantastisk instruktør Sciamma er. I 2019 er hun aktuell med Portrett av en kvinne i flammer, som vant for beste manus i Cannes og som har norsk kinopremiere til jul.

Omtale: Cinemateket Trondheim/Cinemateket i Oslo

Dagen i morgen (2016)

Nathalie underviser i filosofi på en videregående skole i Paris. Hun er levende opptatt av jobben og liker spesielt å innvie elevene i gleden ved å tenke. Hun er gift, har to barn og fordeler tiden mellom familien, tidligere studenter og sin meget krevende mor. En vakker dag annonserer ektemannen at han forlater henne til fordel for en annen kvinne. I sin plutselig påtvungne frihet må Nathalie gjenoppfinne livet sitt. 


Med Isabelle Huppert i en fantastisk rolle er Dagen i morgen et av de store høydepunktene i europeisk film de siste fem årene. Filmen viste også at Mia Hansen-Løve hadde tatt steget opp fra talent til fullvoksen filmkunstner, og hun står nå side om side med blant andre Celine Sciamma som en av de ledende filmskaperne i Frankrike, for ikke å si Europa. 

Mia Hansen-Løve ble født i 1981 og startet sin karriere som skuespiller i Olivier Assayas-filmene Late August, Early September (1998) og Sentimental Destinies (2000). Hun studerte så på Conservatoire National Supérieur d’Art Dramatique, men forlot skuespillerstudiene og ble filmkritiker i Cahiers du cinéma. Der ble gnisten til å regissere film tent, og hun fulgte dermed i fotsporene til legender som Rohmer, Chabrol, Godard og Truffaut.

Omtale: Cinemateket Trondheim

Privacy/cookies

Få siste nytt i innboksen!

nei, takk