Info

Gjøglernes aften

I Ingmar Bergmans Gjøglernes aften er handlingen lagt til et sirkusmiljø ved århundreskiftet, hvor vi møter sirkusdirektøren, hans elskerinne og hennes sleske kavaler. Her får vi en briljant studie i seksuelt begjær, svik, ydmykelse, frustrasjoner og nederlag, og en nådeløs dissekering av forholdet mellom mann og kvinne. Gjøglernes aften regnes som den første virkelig store Bergman-filmen, og er den filmen som innledet det særdeles fruktbare samarbeidet mellom Bergman og fotografen Sven Nykvist.


Ved siden av at Bergman her trekker store veksler på en av sine favorittfilmer, Victor Sjöströms He Who Get’s Slapped (1924), har han tydelig latt seg inspirere av tjuetallets tyske ekspresjonisme i dette mørke og barokke, men vakre trekantdramaet. Gjøglernes aften var Harriet Anderssons andre film for Bergman, etter Sommeren med Monika tidligere samme år. Hun ble hans første kvinnelige stjerne og «muse» på lerretet, etterfulgt av Bibi Andersson og Liv Ullmann, og hun spilte regelmessig i regissørens filmer helt fram til Fanny og Alexander (1982).

Kommentarer

Privacy/cookies

Få siste nytt i innboksen!

nei, takk