TIFF – Festivalen over alle festivaler

 

Da var jeg her igjen. Jeg venter på årets siste film her på Toronto Internasjonale Film festival.
 
Det har vœrt en fantastisk begivenhet med sju gode filmer per dag, men også noen skuffende, dokumentarer og fiksjonsfilmer. Kosmorama-teamet har sett filmer fra hele verden. Som alltid, bare ved tilfeldigheter, har vi kommet over filmer som har gitt oss ny kunnskap og nye perspektiver. Andre filmer har vi sett fordi vi hadde hørt om dem før vi kom hit eller at det ryktes om hvor gode de var.
 
TIFF sier deres mål er å bidra til en mer informert, engasjert og sammensveiset verden. Jeg synes de lykkes i sin ambisjon.

Dette året har jeg for eksempel blitt mer interessert i valget i Liberia enn tidligere etter å ha sett dokumentaren “Silas”. Den handler om aktivisten Silas som står opp mot autoritetene og multinasjonale selskaper som forsøker å overta landområder i Liberia mot bestikkelser. På samme tid gir filmen likevel publikum en følelse av håp. Filmen viser at lokalbefolkningen kan oppnå mye ved å organisere protester. Silas har som mål å bli valgt inn i parlamentet i Januar. Etter å ha sett filmen håper jeg inderlig at Silas fortsetter å utgjøre en forskjell, også på den politiske arenaen.

 

Et annet interessant aspekt på festivalen dette året, var de mange filmene som fortalte historier fra forskjellige minoritetsgruppers ståsted. Noen historier kunne vœre vanskelig å følge hvis man ikke hadde nok kunnskap om temaet fra før, mens andre traff mer universielle fenomener. Den Franske filmen BMP gjorde et sterkt inntrykk på meg. Den handlet om aktivister i Frankrike på åttitallet og deres arbeid for å skape mer bevissthet omkring HIV. De kjempet for at politikerene skulle gjøre mer for å stoppe epidemien og bevilge mer ressurser til medisinsk forskning.

De fleste filmene vi så dette året hadde seriøse temaer, men vi fikk også oppleve festlighetene på festivalen.

Det kom mange stjerner til TIFF for å promotere filmen sine de første dagene. Jeg fikk et lite øyekast av Lady Gaga, og en annen kollega møtte nesten på Angelina Jolie. Jeg er ikke helt av den typen som jakter på stjernene, men det er likevel moro å stå blant en kaotisk folkemasse som sitrer av spenning: “Lady Gaga kommer om bare noen få minutter!” Og plutselig er hun der! De fleste så henne igjennom kamera på sin mobiltelefon… Og det samme gjorde jeg.

Dette er vårt tredje år på rad i Toronto. Det er fint å føle seg en smule lokal: Vi har fått noen favoritt-caféer hvor vi kan få vårt daglige koffein tilskudd for å hjelpe oss igjennom lange dager i kinosalen. Jeg unner meg dessuten en manikyr hver gang jeg er her, og når kvinnen på stedet kjenner meg igjen fra forrige år, kan ikke dagen bli bedre! Vi digger TIFF og Toronto – Vi gleder oss til 2018!

Privacy/cookies

Få siste nytt i innboksen!

nei, takk