Ola blogger om filmfestivaler Vol. II

Venezia får konkurranse (1932-1939)

Etter etableringen av festivalen i Venezia i 1932, ble filmfestivalen raskt et konsept som fremdeles er dominerende for internasjonale filmfestivaler.

Etableringen av filmfestivalen i Venezia

Italienerne valgte å legge festivalen til Venezia av flere årsaker. De søkte etter et attraktivt sted med attraktive hoteller som skulle tiltrekke seg attraktive gjester og blåse enda litt mer liv til turistnæringen. Tidspunktet ble også lagt til september for å holde liv i turistsesongen en uke til. Det var et nasjonalt initiativ og formålet var å fremme italienske interesser, italiensk identitet – og nesten i siste rekke italiensk film.

1930-tallet var Mussolinis tiår og med de nasjonalistiske strømningene i Italia på den tiden – som etter hvert skulle lede til fascismen – var utgangspunktet for festivalen en intensjon om å fremme italiensk nasjonalisme. Hverken Volpi eller Mussolini var typiske programsjefer, men de var strateger og slik sett ikke så dårlige kulturpolitikere. Så en rekke land (selvsagt nøye strategisk plukket ut i fra nasjonale italienske interesser) ble invitert til å sende sine beste filmer og Hollywood ble invitert for å sende celebre gjester. Ettersom initiativtagerne til festivalen ikke hadde peiling på film, overlot de utvelgelsen av filmene til de landene de inviterte. De laget også en konkurranse og lot en jury kåre de beste filmene. – For å lage en sammenligning vi kan forholde oss til ligner det på hvordan utenlandske/fremmedspråklige filmer nomineres til Oscar. Norge bestemmer selv hvilken film vi melder på til konkurransen.

Filmene var ikke noe mål i seg selv, men et middel for å oppnå et politisk resultat. Det er både litt skremmende og fascinerende hvor tett knyttet til den globale storpolitikken etableringen av den første filmfestivalen faktisk var.

Selv om mye av opplegget rundt verdens første filmfestival, handlet mer om Italienske politiske interesser – enn noe annet. Etablerte Venezia et konsept, en standard, en mal som er blitt tilnærmet enerådende i filmfestivalhistorien i etterkant.De aller fleste filmfestivaler har i dag et konkurranseprogram, med kunstnerisk ambisiøse filmer, krydret med Hollywood-underholdning og filmstjerner utenfor konkurranse

En ny filmfestival tar form

Utover 30-tallet ble franskmenn, briter og amerikanerne mer og mer lei av den italienske nasjonalismen som gradvis og etterhvert tydeligere fremsto som fascisme. Selv om festivalen og kulturarrangementet i Venezia aldri ble fascistisk, ble de inviterte landene mer og mer urolige når de så hvordan Mussolini utnyttet festivalen som de var en del av til fascistisk propaganda. Og det var denne misnøyen som førte filmfestivalhistorien et skritt videre. Og i Venezia i 1938 kokte det over. Hitler og Mussolini intervenerte i juryarbeidet og bare timer før juryen skulle offentliggjøre vinneren lot de seg presse til å endre vinner og gi en delt pris til Leni Riefenstahls Olympia (Tyskland 1938) og Luciano Serra, Pilot (Goffredo Alessandrini – Italia 1938).

 Juryen hadde egentlig kåret Den store illusjon / La Grande Illusion (Jean Renoir – Frankrike 1937) – en fransk antikrigsfilm fra 1. verdenskrig – til vinner, men isteden ble en italiensk film som hyllet en krigshelt og en tysk film som dyrket styrke utropt som vinnere. Da var det ikke rart at det gikk en kule varmt, spesielt hos de franske delegatene. Den franske historikeren og diplomaten Philippe Erlanger hadde over en tid planlagt en ny og ikke fascistisk festival i vesten. En festival uten ytre press og uten begrensninger.

På toget, på vei hjem fra Venezia i september 1938 begynte representanter fra Frankrike, Storbritannia og USA for alvor planleggingen av en ny filmfestival i Vest-Europa.De ble raskt enige om at de måtte finne en fin fransk badeby. 10 byer ble vurdert bl.a Biarritz, San Tropez m.fl. Men som kanskje flest vet, falt valget på Cannes.  Konseptet fra Venezia ble kopiert. En rekke land ble invitert til å sende sine beste filmer. De ønsket ikke å provosere og inviterte også Tyskland og Italia. Hollywood var tungt inne og organisasjon og finansiering kom på plass. Filmer ble invitert og man rakk så vidt å starte opp den første festivalen i Cannes på åpningsdagen 1. September 1939.

En historisk bråstopp

Festivalen i Cannes fikk en bråstopp før den kom skikkelig i gang. En annen kar med navn Adolf stjal nyhetene den dagen med sin invasjon i Polen som markerte starten på 2. Verdenskrig. Historiens paradokser kan noen ganger bli litt grelle når vi i etterkant vet fasiten. De trodde åpenbart at situasjonen i Polen ville roe seg for festivalen ble i første omgang utsatt i 10 dager. Det ble arrangert en lukket visning av William Dieterles The Hunchback of Notre Dame (USA 1938) før man innså at det bare var å pakke sammen. Hitlers framtidsplaner gikk ikke over av seg selv. Det skulle ta syv år før det igjen ble gjort et forsøk på å invitere til filmfest i Cannes.

Privacy/cookies

Få siste nytt i innboksen!

nei, takk