Hold deg oppdatert om programslipp, events, nyheter og tilbud fra Kosmorama.

Nei takk, jeg er ikke så opptatt av film

Ukens fredagsblogg: Ola og Silje om påske og påskekrim

I denne påskeutgaven av fredagsbloggen kan du lese litt om historikken til påskekrim som fenomen og om Ola og Silje sine påskeplaner.

Påskekrim er et særnorsk fenomen. Du trenger ikke å dra lenger enn til Sverige eller over Skagerak til Danmark så vil ikke våre naboer skjønne hva du snakker om når du lidenskapelig forteller om dine beste påskekrimopplevelser.

Opphavet til denne tradisjonen må med andre ord også være særnorsk, og ikke har noe som helst å gjøre med britisk krim; Agatha Christie, Morse, Foyle, Lewis, Midsummer Murders, Bergerac og Dalgleish eller hva de nå heter alle sammen.

Vi må tilbake til 1923 og lanseringen av en bok. Gyldendal gjorde et stunt, flyttet lanseringen av en ny krim ut av det tradisjonelle lanseringsvinduet og rykket inn en stor annonse i Aftenposten med overskriften ”Bergenstoget plyndret i natt”. Dette var før TV, internett og kontinuerlige nyhetssendinger. NSB ble nedringt av bekymrede potensielle pårørende som ville vite hva som hadde skjedd. Den gang som nå leser man ingressen først, de hadde ikke lest fotnoten nederst til høyre. Der stod det Gyldendal forlag kr. 2,-.

Dette lanseringstrikset regnes fremdeles som et av de mest vellykkede i norsk historie. Når sjokket hadde lagt seg begynte folk å kjøpe boka som selvsagt slo alle salgsrekorder. Forfatteren er kreditert som Jonathan Jerv, et psevdonym for to karer som da var ukjente, men som skulle sette sine spor i norsk åndsliv. Den ene var Nordahl Grieg, kommunisten og antifascisten, poeten og journalisten som ble skutt ned over Berlin på oppdrag som journalist i 1943. Den andre var hans barndomsvenn Niels Lie som senere skulle bli en innflytelsesrik førstekonsulent i nettopp Gyldendal. Boken ble forøvrig raskt filmatisert og er en av de siste norske store stumfilmene fra 1928.

Lanseringssuksessen ble ikke overraskende kopiert både av Gyldendal og konkurrentene i årene som kom og nå snart 100 år senere, kan vi trygt si at påskekrimmen er en godt etablert tradisjon.

For de fleste er det nok fremdeles en pocketbok i solveggen på hytta man tenker på først, deretter britisk krim på TV. I gamle dager, enda mens kinoene ikke var åpne gjennom hele påsken, men samlet alt kruttet til en bred lansering 2. Påskedag – var påskefilmen et viktig begrep og påsken et viktig lanseringsvindu for film på kino – deriblant mye amerikansk action, spenning og krim.

For min egen del blir det Fantasy i påsken. Jeg skal lese meg opp på ”En sang om is og ild” før neste sesong av Game of Thrones til sommeren.

Silje er heller ingen hund etter krim, men i påska gjør hun et unntak.

«For meg er påskekrim det at mange setter seg sammen og det er tiden for analog tv og følge med på krimmen kveld etter kveld. Og du må være med fra start til slutt, hvis ikke faller du av.

De siste årene har jeg kanskje ikke prioritert tv-kveldene like høyt, men jeg har likevel gode minner fra påskekveldene. Vanligvis er jeg veldig eventyrlysten, men når det kommer til krim er jeg verdikonservativ. Seriene basert på Agatha Christies univers kan jeg se om og om igjen. Selv om jeg etter hvert husker både plott og gjerningspersoner tidligere og tidligere.

I år er vi kanskje såpass over «småbarnskneika» at det er tilrådelig å innføre krim på påskekveldene igjen. Jeg er en ganske sart person, og skal tilbringe litt av tiden utenfor allfarvei. Så kanskje det er best vi begynner med NRK supers påskekrim for hele familien. Eldstejenta mi på 7, har allerede geleidet meg gjennom og nå er det kanskje på tide å innføre 5 åringen.»

Privacy/cookies