Hold deg oppdatert om programslipp, events, nyheter og tilbud fra Kosmorama.

Nei takk, jeg er ikke så opptatt av film

Gleder seg til festival

En av Kosmoramas flittigste filmfestivalgjenger er tidligere Adressa-redaktør Gunnar Flikke. Han gleder seg til å ta turen inn i kinomørket, for å reise til nye steder, oppleve menneskeskjebner, natur og vakre bilder.

-Film er en fantastisk uttrykksform – det er noe med kombinasjonen av levende bilder og musikk. Hvis Picasso hadde levd i dag ville han ha brukt film som medium, sier Flikke.

I fjor fikk han og kona med seg 3-4 filmer daglig, og færre blir det neppe under årets festival.

Flikke er spesielt glad i sanne historier som ikke har blitt fortalt før. Som pressemann har han vært storyteller hele livet, og han mener film er et fantastisk medium for å fortelle samfunnshistorier. To av filmene han gleder seg spesielt til under årets Kosmorama er Hidden Figures og Denial, begge basert på virkelige hendelser.

I Hidden Figures møter vi de tre afroafrikanske kvinnene som regnes som hjernene bak en av verdenshistoriens største bragder: oppskytingen av romfartøyet som tok astronaut John Glenn, som første amerikaner, i bane rundt jorden. Den visjonære trioen trosset alle kjønns- og rasefordommer. I Denial, årets avslutningsfilm, møter vi historiker og forfatter Deborah E. Lipstadt (Rachel Weisz). Under en presentasjon av boka si om Holocaust  i 1994, blir hun forstyrret fra salen av den kjente Holocaustfornekteren David Irving. I boka hadde hun karakterisert han som løgner, og han saksøker henne for å ha ødelagt hans karriere. På grunn av de engelske injuriereglene blir det  hennes oppgave å bevise at Irving faktisk løy, en situasjon som vekket stor internasjonal oppmerksomhet, i og med at Holocaust fant sted.

-Så skal jeg selvfølgelig se Sameblod. Det er spesielt spennende i disse tider med en film som tar opp konflikt mellom ulike etniske grupper. Store ting skjedde i Trondheim da nye kulturer kom til byen, byen ble revolusjonert. Nå har vi akkurat hatt en fantastisk feiring av samene i Trondheim. Vi skal ikke glemme at sør-samene også i dag blir dårlig behandlet – de har for eksempel ikke blitt hørt når det gjelder vindmølleutbygging i deres tradisjonelle beiteområder.

Flikke synes det er flott at vi feirer Finlands selvstendighet med visning av finske filmer.

-Mange forbinder nok finsk film med finsk fjernsynsteater, som kunne være nokså traurig. Men jeg tror filmen Fortellinger fra saunaen må være helt fantastisk, og ser også frem til å se Harens år, sier han. Sistnevnte film er nevnt som en av de beste finske gjennom historien og basert på den populære romanen av Arto Paasilinna.

For Flikke handler også film om å få oppleve andre kulturer – det å gå inn i mørket og ta ut på en reise. Både The Winter, Dogs og Kammerpiken er filmer han har plukket seg ut av den grunn. The Winter tar oss med til en sauefarm i Patagonia. Dogs er en moderne western fra Romania, og Kammerpiken et storslått krimdrama fra Sør-Korea.

Er det en type film Flikke er lite begeistret for, så er det skrekk.

-Det er nok elendighet i verden fra før. Jeg blir syk av å se masse blod og folk som blir sprettet opp, sier han.

Likevel våger han seg på Ramaskrik, for å se Severin Eskelands Lyst – en film som omfavner grindhouse-estetikken og er en sikker vinner for splatterfans.

-Jeg blir nysgjerrig fordi det er en fersk norsk film. Kunstnere oppdager gjerne nye ting før oss, og det synes jeg er spennende.

Flikke synes det er viktig å heie på våre egne – og derfor vil han også ha med seg Goran, hvor trønderen Gjermund Gisvold har skrevet manus. Den kroatiske filmens hovedrolleinnehaver, Franjo Dijac, fikk prisen for beste hovedrolle da Goran hadde verdenspremiere under Fantasia Internasjonale Filmfestival i Montreal, Canada.

Den tidligere redaktøren må selvfølgelig også få med seg Adresseavisas 250-årsjubileum, som under Kosmorama markeres med visningen av en film produsert da Adressa fylte 200 år i 1967. Her får vi et unikt innblikk i hva som var høyteknologisk avisproduksjon i Trondheim for 50 år siden. Vi ser også på utfordringene i den digitale tidsalder, og diskuterer hvordan 250-årsjubilanten har tenkt å løse dem.

Gunnar Flikke er full av lovord når det gjelder årets Kosmorama, og gir  festivaldirektør Silje Engeness mye av æren:

-Engeness er drivende dyktig, målbevisst, og har revolusjonert og løftet denne filmfestivalen. Det er særlig flott at det er 50 prosent kvinnelige regissører i årets konkurranseprogram. Det er ikke avgjørende for meg om en kvinne eller mann har regissert en film, men kvinner og menn forteller gjerne historier litt annerledes – derfor er det veldig viktig og bra at det nå er en så høy kvinneandel.

Etter fjorårets festival gikk Flikke og kona rett ut og kjøpte seg nytt festivalkort. Så får vi håpe de er fristet til å gjøre det samme i år.

Privacy/cookies