Roma

Roma, Roma, en by full av historie og myter, ikke bygd på en dag, og alle veier fører hit. En by full av film, en kaotisk, rotete, sjarmerende – litt skitten og alt for mange biler.

Roma er så full av arkitekthistoriske perler at det er umulig å holde oversikten. Slike praktbygninger er det nesten i hvert eneste kvartal, så de er helt umulig å styre etter og bruke som landemerker når man rusler rundt i byen.

nabohuset-til-bloggen

For 11 år siden etablerte man en filmfestival i Roma. Bevisst for å ta opp konkurransen med Venezia som begynte å falme litt som festival og bevisst for å prøve å fylle hullet som filmmarkedet i Milano etterlot seg da dette ble lagt ned, mer eller mindre direkte som et resultat av at festivalen i Toronto og markedet i Los Angeles (AFM) vokste.

Altså – Roma etablerer en festival og et marked (MIA) for å ta tilbake, eller holde på en posisjon Italia som filmnasjon følte var truet. Selvsagt var det krefter i Roma som isolert sett mente at Roma, filmbyen Roma med Cinecittà, LA DOLCE VITA og mange andre fortjente en internasjonal filmfestival i seg selv.

Nå 11 år etterpå er festivalen og markedet i ferd med å finne seg selv etter mange års eksperimentering. Fremdeles sliter de med at festivalen om markedet holder til på to forskjellige plasser i byen. Det betyr at jeg først bodde tre netter i nærheten av Piazza Euclide og gikk på filmer på festivalen. Når markedet åpnet flyttet jeg opp til Piazza della repubblica og stasjonsområdet rundt Termini.

Slike festivaler og markeder er ingen dans på roser, og det blir liten tid til å føle på Romas sjarme. 25 filmer på 6 virkedager og 8 møter med forskjellige salgsagenter på markedet. Litt tid til lunsj og middag. Da er det blitt sen kveld og kanskje en eller annen mottagelse og en liten fest før det er på’n igjen 09.00 neste morgen. Om det ikke er det ”søte liv” så er det hesblesende, interessant og et mekka når man fremdeles har filmentusiasmen i blodet.

Av de 25 filmene jeg har sett/kommer til å se her nede vi vil komme til å få se ca. fem på Kosmorama. Det skal ikke være enkelt å komme gjennom vårt nåløye, og hvor mange det blir herfra til slutt avhenger litt av hvilke temaer, serier og geografiske regioner vi ser konturene av når vi tegner ut hele programmet. Det er noe varmt, noe lunt, noe urovekkende – og noe som er så mørkt at det rett og slett blir for mye – selv for meg.

Den ute tvil mest helstøpte og sterkeste filmen her nede, vist både på festivalen og markedet var den belgiske A WEDDING / NOCES (Stephan Streker)

noces_01

Privacy/cookies

Få siste nytt i innboksen!

nei, takk